Har blitt lite skriving for tiden, CRY. Men naa er det like for jeg drar paa tidenes lengste leir, og deretter infield, og vips uten nett i 4-5 uker, saa da, kommer en liten oppdatering. Jeg trokke jeg gidder aa tenke paa alt som har skjedd siden sist jeg skrev, da blir jeg kokko. Men det har jo vaert jul, og nyttaar, og ferie. Det har vaert en haerlig tid, og saerlig familien jeg bor hos her har vaert helt fantastiske. Jeg har mye aa fortelle, men mye unyttelig informasjon som jeg ikke gidder aa skrive, saa jeg skriver om hva jeg gjore i gaar natt.

Det ble en tur paa byen for meg vettu.. Du skjonner det, i gaar var jeg med paa et prosjekt som kalles; Madrugada do Carinho com Deus, som er gaar ut paa gi mat, drikke, klaer og tid til de som bor paa gata, og hvis de vil, sa kan de bli bedd for. De faar ogsaa muligheten til aa faa en ny sjangse, med aa fortelle hva de trenger, og vil, mens noen fra prosjektet noterer navn og onske, og saa kan de komme i kirka mandagen etterpaa for aa faa det de sokte etter.

film av en tideligere fredagsnatt 

Vi delte oss opp i grupper, og tok en aveny hver. Alt dette skjer midt paa natta, fordi da har de slaatt seg til ro, saa vi maatte vekke de aller fleste opp for aa sporre om de ville ha noe. Den forste vi motte var ‘Walison’, han er pappsamler. Det er en del av de som bor i gata som har dette yrket. Walison hadde lagt seg til aa sove paa litt papp under vogna si. Du ser, det er ganske droyt med papp de har, ekte resirkulerere. Hvor mye de faar igjen for det er en helt annen sak, nemlig for 1 kilo papp, som er en del papp, faar de 0,10REALs, som tilsvarer 3kroner delt pa 10. Saa har han samlet 10 kilo, saa faar han 3 kroner. Vi spurte hvordan det gikk, joda, jobben gikk fint den, men det var saa innmari kjedelig at han var paa gata sa han. Jo du skjonner, kona hadde byttet han ut, og han fant ingen annen utvei.

Kontrastene blandt beboerne merket seg paa kroppen min. De fleste skjonte at det var en kirke som drev prosjektet. Og en del av de som bor der, har hatt daarlige opplevelser, og noen ganger er det akkurat derfor de er der de er. At duften av min kristne kropp skulle bli viftet bort med papp hadde jeg ikke sett for meg, og fra aa ha faatt duften min visket bort til aa ha tidenes mest hoylytte kor utenfor et Motel med en crack misbruker, var nytt. Forresten, motellene i Brasil er bare for sex, og du betaler i timer.

.. en ting var i alle fall klart; der ute var sinnsykt mye historie. I disse menneskene ligger svarene paa mange  av de sporsmaalene jeg kommer til aa sporre meg i livet. Og vanligvis gaar vi bare rett forbi svarene vaare, mens de ligger der, rett forran oss.

http://www.youtube.com/watch?v=DJQotSFWyps

Oi sorry, du trodde kanskje dette innlegget skulle handle om et rart ord som faktisk betyr ananas?! Nei, men jeg liker abacaxi da, er veldig godt. Det dette innlegget skal handle om ja, JA, si det. Tenkte jeg skulle skrive en liten update. Jeg sa til Linda i dag; i dag skal jeg blogge! Og rett som det var skjedde det noe jeg kunne blogge om. Du ser det, at jeg og Linda, har nå laget oss en tendens av å ta feil buss, havne i huttitutti, ikke skjønne noenting, og så bare sitte på med bussen tilbake, obs, det skjedde i dag og. 2,5 t ekstra med buss, er dirtkult. Dette fikk meg til å reflektere, neida haha. Jeg skal jo bare skrive om hva jeg har gjort de siste dagene. I går jobbet jeg første dagen min på sosialprosjektet mitt, det tok sin tid, men det var gøy. Jeg jobber på et prosjekt, nesten som en SFO for barn i favelaen (slummen) som ikke har foreldre hjemme fordi de er på jobb eller er et annet sted, eller drikker. Så for at barna ikke skal henge i gata kan de komme til CIM. I Brasil er det også sånn at enten går man på skole før lunch, eller så går man på skolen ette lunch. Så det er to puljer, en før og en etter. Jeg jobbet der med noen tyske jenter i går, det var rart når man ikke kunne kommunisere sammen på engelsk lengre, vi måtte snakke portugisisk. Men det går bra! Portugisisken vettu, flyter, haha neida.

.. dette er CIM! Her var jeg i går, men på lørdag åpner de et nytt bygg som visst nok skal være veldig fint strukturert! Foto; Klara Goetz.

Denne plassen her er ganske nærme der jeg bor, så jeg kan bare labbe meg frem.

.. bak den haugen av hus der, bor jeg.. Foto; Klara Goetz.

De tyske jentene fortalte meg at etter jobb pleide de å bade i en sånn klubb de er medlem av. Jeg er også medlem av en sånn “badeklubb”, det er digg, når jeg føler meg som en smeltende is kan jeg bare gå dit og bade litt. Det så ikke ut som om det var så mye sol på disse bildene, men tro meg, det er sol. Så da er det digg og digge seg i vannet!

Forresten, jeg har fått så syykt dårlig humor. Uanesett om det er morsomt eller ikke, hvis noen skriver noe til meg på norsk, jeg knekker meg! Bare det er “litt” morsomt, jeg savner teit humor. Jeg savner forresten lakris også, hadde vært konge om du hadde sendt meg en bit me nox? Dritbra .

Og de som bor rundt treet i gata, har jeg en oppdatering på. De har noen ganger kaffebesøk av noen ikke snille folk, og ikke snille folk, de er skumle. Men det går fint, i sitt halv-dopede jeg sier dama; gå med Gud din utlending! Og seff adlyder jeg.

.. dette bildet er bare et heltebilde av meg, når jeg dreper et monsterdyr for Linda hos Linda

Og den siste tingen jeg vil skrive om er mine raude kinn! Det utløses veldig fort her i Brasil, av så mange teite ting, det er sykt. Som Linda sier; “det er fordi du ikke ha kontroll”. Og det er sant, jeg vet aldri hvordan jeg skal reagere på noenting lengre. Jeg blir helt satt ut av småting, som f.eks da han ene på “SFO”en roper ut komplimenter til meg. For jeg er jo vant til det, det er ikke det, men jeg er vant til det fra menn på gata som sikkert bare kjeder seg og ikke har noe å gjøre, derfor roper de etter babe’sa.

Men du, dette ble jo tidenes innlegg! Skriv en vits i kommentarfelte, hadde satt pris på det! Du er kul.

Jeg har tenkt så utrolig masse på hva jeg skal skrive om på bloggen min, og fant til slutt ut jeg ikke gidder å tenke på hva jeg skriver. Det har kanskje med at jeg har tenkt utfattlig mye i det siste også, på så mye rart. Vell, i hovedsak hvorfor jeg liker meg sabla godt i Brasiol, eller Brazil, eller BRRRRASIL, som frøken Kaja ville sakt.

Jeg skal fortelle dere om alt det kule, OKEI?

Liz og Mariana spiller ligretto, som du ser er dritgøy

Såå vil jeg fortelle om min wako dag. Og jeg har laget en adjektiv fortelling.

Jeg våknet opp hos fillette Linda, med en følelse av å ha vrengt magen dagen før. Kvelden før var vi på en blå fest, hvor det var masse luftige ABUfolk. Det var artig, men plutselig to det fyr i magen til Linda den tjukke og Ester den ropende. Det var akkurat som om det var noen fulle folk fra danskebåten som danset i magen. Vi følte begge for å dra hjem, så gjorde vi det, med rullette Fred. Dagen etter, altså, i dag, var jeg passe kjørt. Jeg gikk hjem til det kræsjende huset mitt for å roe meg ned før jeg skulle med prompende Ivo til klatrehallen. Da jeg kom hjem spurte Mariana min søster om jeg ville bli med å spise lunsj med besta. Det var klart jeg ville. Jeg ble fortalt at hun var visst veldig freidig og kjapp på frekkorda, men det merket jeg lite til grunnet særdeles sterke språkforståelsesproblemer. Etter lunsj skulle vi kjøpe en smilende pute før jeg skulle hjem, skifte, å dra ned igjen til samme stedet, for å møte Ivo for å dra på klatretur. ÅÅÅ vettunoe, dette var jo kjipt, gidder ikke skrive om min hektiske dag jeg.. KORT; dro til klatrehall, klatrehall stengt, gikk langt tilbake for å prøve å ”turne”, kom ikke inn, gikk på Mc Donalds, dro tilbake til klatrehall, klatret, GIKK tilbake til hus, snakket med de folka som bor rundt et tre i gata mi, som jeg skal skrive om senere, gav dem klær og ris, dro på fest i en  kirke, tilbake til hus, ut på ”Beatles” konsert med Mariana, hjem, kake, sove.

Her i BRRRASIOL har jeg liksom følt en stor trygghet i min kristne tro. Den har hjulpet meg, og gitt meg ”mit flamande hjarte”. Nei seriøst, det er sant, jeg føler noe rart, som jeg ikke har kjent før, og klarer ikke beskrive det helt, men er DRRITTbra. Og så skal jeg skrive historien til Benedicte og Cecilie som Benedicte fortalte til meg i dag. De er forresten på DTS på Hawaii. Ja, okei: Benedicte; vi var på tur langt i hutti med en moped. For og gjøre en lang historie kort, mopeden fikk motorstopp og vi hadde ikke peiling på hva vi skulle gjøre. Etter ei stund satte vi oss ned på en benk. Vi hadde med nytestamentet, Cecilie slo opp i rom 5.3. Les det hvis du har bibel i nærheten;) Etter vi hadde bedt kom det en mann i en stor varebil rett ved oss. Vi begynte å snakke til han om at vi ikke fikk til mopeden, så kom vi på at kanskje vi burde prøve å starte den etter vi hadde bedt. og sannelig min hatt gikk den poå. Vi jubla av glede og måtte fortelle dette til mannen at vi hadde bedt og plutselig begynte han å fortelle hele hans historie at han var kristen men ikke kona og branene og at han hadde det litt tøft med det, men dette ble et skikkelig bønnesvar for han også, og vi fikk muligheten til å be for han etterpå. Døds kult!

Ellers er alt shitbra, og folk er dritkule, alle sammen. Fikk forresten høre en del av fulle menn om Norwegian Wood (This Bird Has Flown) i dag. Merket meg ikke var helt der på Beatles tekstene. CAI CAGAR NO MATO, neida, cá com Deus.